Anmeldelse: Rayman 3 – Hoodlum Havoc (GameCube)

Dette er del 12 av 18 i mine retro anmeldelser av gamle GameCube og Game Boy Advance spill. Anmeldelsene er tidligere publisert på min gamle Geocities web-side i 2002 og senere på frankeivind.net. Anmeldelsene republiseres nå på denne bloggen til glede for nye lesere. Alle de gamle spill-anmeldelsene mine finner du samlet under taggen gamlespilltester.

Anmeldelsen blei første gang plublisert 23. juni 2003.

Rayman 3: Hoodlum Havoc

rayman3_cover

Rayman er en arm- og beinløs fransk skapning som første gang så sitt lys på Playstation på midten av 90-tall og har siden den gang dukket opp med nye spill på ulike konsoler. Denne gangen er tiden kommet for GameCube.

Historien er som følger: En rød Lum ved navnet Andre forvandlet seg til en liten hårball. De andre røde Lummene forvanldet han til sorte Lummer. Og målet hans var å erobre verden. Så det blir din oppgave som Rayman å rydde opp i dette rotet.

Rayman er en artig figur å spille med og jeg har likt ham siden jeg prøvde på Playstation for mange år siden. Og jeg liker ham fremdeles. Selv om Rayman nå er i full 3D, er det tydlig fremdeles et platformspill. Du har ikke store muligheter til å utforske 3D-verdenen. Det er stortsett bare en vei å følge slik som i et platformspill. Men dette trenger selvfølgelig ikke være negativt. Noen ganger føler jeg at man er vel bundet til å gå rett fram, men stortsett er ikke dette noe problem. Lengden på brettene varier. Noen er ganske korte, mens andre kan være veldig lange. Mellom hvert brett lagres spillet automatisk og du får også en prosentvis overiskt over hvordan du har klart brette. Denne prosenten baserer seg på hvor mange fiender du har tatt og hvor mange Hoodlums du har klart å befri fra burene som finnes på bretta. Om du ikke klarer alle burene første gang du spiller brettet, kan du gå tilbake ved en senere anledning å prøve på nytt.

Grafikken er helt grei og det er en del gode partikkeleffekter i spillet. Kontrollen fungerer også bra. Musikken gir en god stemning til spillet. Noe som har irritert meg litt er bonusbanene som kommer etter en del av bretta kan være ganske lange og skulle du være så uheldig å falle av banen på galt sted, må du begynne et stykke bak der du falt av. På den positive siden vil du i løpet av spillets gang åpne ulike bonus spill som du kan spille alene eller mot andre, også ved hjelp av GBA (en Tetris-variant som kan være litt vrien, men gøy når du får det til). Ikke alle små-spilla er like morsome, men det er likevel gøy at du får slike spill. Har du Rayman 3 til Gameboy Advance vil du kunne åpne 10 bonus brett med dette spillet og det er jo bra.

Alt i alt er dette et ganske greit spill, kanskje litt kort, og som Rayman fans har stor glede av.

This slideshow requires JavaScript.

Legg igjen kommentar